Solstikkgenser

Så var den såkalte solstrålegenseren ferdig. Maken til stygt plagg skal du lete lenge etter, jeg har døpt den om til solstikkgenseren

Pass opp for solstikk!

Jeg stod opp i morges med ektemannen, og etter frokost gikk jeg straks i gang med å ferdigstille "solstrålegenseren". Jeg var kjempenysgjerrig på det endelige resultatet, for underveis ante jeg at dette kom til å bli dårlig. Men jeg kunne jo ta feil! Slik skal den jo egentlig se ut:


Bilder lånt fra Pickles

Det kan jo rett og slett hende at jeg er en utrolig dårlig strikker...

Merino tweed er som tidligere fortalt fullt av kvister og hardt å strikke av. Det er så. Jeg gledet meg til å lage solstrålene med mykt angoragarn. Hah! Som dere sikkert ser av bildet, ble overgangene veldig stygge fordi tweedgarnet var for tynt i forhold til det tykkere angoragarnet. Så du ser en del oransje prikker innimellom ved overgangene. Man ser også den oransje fargen bakenfor det hvite tweedgarnet, men det kunne man kanskje forvente.

Jeg gjorde alt riktig. Jeg strikket prøvelapp, sjekket strikkefastheten underveis, brukte god tid, fulgte oppskriften pinlig nøyaktig, og resultatet er forferdelig. Genseren passer ikke heller, enda den er i XS. Den er altfor stor i vidden, altfor kort i lengden (og jeg er en kort person), kort sagt ubrukelig på alle måter bortsett fra at den er myk og varm å ha på.

Jeg tror jeg sier meg ferdig med Pickles for en stund.

Nå er det i gang med et nytt plagg som jeg tror vil bli mye, mye penere: en topp fra Sandnes Garn i mandarin medi.

Men før det er det på tide å gå ut og ukeshandle og kanskje trene.

God mandag! :)