Tropisk strikking

Jakke til Aslan strikket i silkealpakka fra Sandnes

Sommerstid i Norge er lavsesong for strikking, de fleste begrunner det med at det er for varmt og at de har annet å bestille, for eksempel strandliv. Til nøds kan man strikke lette bomullsplagg og kluter, noe som har vært populært denne sommeren takket være Tove Fevangs klute "along" (eller kluteserie, som jeg ville kalt det på norsk).

Man skulle derfor tro at det å strikke varme plagg i ull og alpakka ville være døden i tropene, men det kan jeg avkrefte. Riktignok har jeg så mye å bestille om dagene at strikkingen ikke går akkurat like fort som hjemme, men det strikkes! Noe av grunnen til at det går sakte er at jeg ikke tar med strikkingen på sosiale kvelder og besøk, noe jeg ville gjort hjemme. Her vekker nemlig strikkingen sånn oppsikt at du får ikke gjort annet enn å forklare og snakke om hva du driver med. De lurer på hva slags rare pinner det er jeg bruker (rundpinner er ukjent), hva slags garn det er, hvilken teknikk jeg bruker (den er annerledes enn her).

Jeg får nok strikket mest når jeg er innom klinikken og venter på Dag Olav etter en handlerunde. Pele pleier også ha med hekletøy, og da sitter vi på hver vår stol og koser oss når dagene hennes er rolige. Amelia hekler også, men pleier ikke ta arbeidet med på jobb. De tonganske damene sitter med heklenål 3 og hekler matter til mennene. Dette hekler de enten av plasttråd eller av stivt plantemateriale. Dag Olav sin matte er heklet på denne måten, det samme er pyntebeltet mitt.

Så dette kan jeg si til alle dere strikkere hjemme i Norge: Det er ingen grunn til å la være å strikke ullplagg på varmeste sommerdagen, selv om jeg også synes tykke ullplagg er kjekkest og koseligst å strikke på mørke høst- og vinterskvelder ;)